De første menneskene
Menneskene som levde på jorden for 30 000 år siden måtte kjempe hardt for å skaffe mat og for å overleve i et ofte kaldt og ugjestmildt miljø. Men de klarte å lage gode våpen og varme klær. De kunne gjøre opp ild og bygge seg lune bosteder. De hadde også utviklet språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til problemløsning, slik at kunnskaper og ferdigheter kunne bringes videre til neste generasjon. Egenskapene er typiske for moderne mennesker, resultat av evolusjon.
Ut av Afrika
Vi har spor for 2,5 millioner år tilbake fra Afrika etter skapninger som har brukt steinredskaper. De var kortvokste og hadde et hjernevolum på halvparten av vår. Da de startet å gå på to bein kunne de bruke armene sine på f.eks. å bære hjem jaktbyttet. Det var Homo erectus, som vandret ut av Afrika til Europa og Asia for 1,5 til 2,0 millioner siden. De utviklet seg videre til nye arter i møte med forskjellige omgivelser.
Artene døde etterhvert ut, og de som holdt lengst ut var neandertalerne som levde i Europa from til 25 000 - 20 000 år siden. En god del forskere mener at vi stammer direkte fra menneskene som utviklet seg i nord-øst Afrika for ca. 150 000 - 170 000 år siden. Vi ser ikke så annerledes ut i utseende, men språkkunnskapene ikke utviklet fult enda.
Mesteparten av sin levetid har Homo sapiens bodd og utviklet seg i Afrika. Enkelte grupper av Homo sapiens begynte å spre seg fra Afrika for omtrent 60 000-70 000 år siden. Det hadde kanskje litt med klimaendringer å gjøre, og det ble vanskelige å jakte på storvilt og leve på savannene. Etter hvert var alle steder på jorda befolket. Man kunne gå over til Amerika siden istiden gjorde deler av havområdene i dag frosset.
Siden de moderne mennesket var intelligent og teknologisk dyktig vant de over andre arter. Det skjedde i kamp over samme territoriet og storviltet. Artene ble gradvis borte og det kan også ha sammenheng med ut stort vulkanutbrudd for 75 000 år siden på Sumatra. Stor områder i Asia ble lagt under aske og temperaturen sank i hele verden.
Spredningen av Homo sapiens førte til evne til å tilpasse seg til klima og skaffe mat. Dette påvirket hudfargen og mennesket fikk mørkere hudfarge for å beskytte seg mot solen. Det påvirket ikke det genetiske materialet og vi kan derfor ikke dele Homo sapiens i ulike raser.
Jordbruksrevolusjonen
Mesteparten av menneskets tid har vi levd av å jakte og sanke. Det viste seg å være livsdyktig og finnes fortsatt mindre grupper som lever slikt i dag. Gjennomtidene har det skjedd klimaendringer med veksling mellom kaldt og varmt. Etter siste istid for 10 000 - 12 000 år siden tørket noen plantevekster ut --> mangel på storvilt. Mennesker måtte ta i bruk naturen på en ny måte for å kunne livnære seg.
Der det var god tilgang på mat kunne de bli boende i lengre perioder, men det førte til press på naturressursene og behovet for å dyrke vokste fram. I områder med god jord, tilgang til vann og lengre vekstsesonger fant jordbruk først sted. Først i Midtøsten, "Den fruktbare halvmåne", og videre spredte det seg til Europa. Det oppsto ulike former jordbruk rundt i verden for 10 000 - 5000 år siden.
Åkerbruk
Ved å velge ut og så frø fra planter, forandret plantene seg. Det oppsto kulturplanter som utviklet seg ved menneskelige inngrep og ikke ved evolusjon. De likner ikke på "naturlige" form. Kvinner kunne mye om mat, og tok ansvar for å dyrke fram, vanne og beskytte planter som var lette å tilberede eller lagre. Korn ble lagret i krukker av keramikk.
Det første åkerbruket var på lettdyrket, fruktbar jord i skråninger. Det ble gjerne drevet svibruk, åkerbrukere brente ned busker og trær i et område og sådde frøene i asken. Med befolkningspresset spredte åkerbruket seg til elveslettene. Her var flommet elvene over til siden med jevne mellomrom og avsatte slam som kunne gi gode avlinger. Man kunne derfor dyrke den samme jorden lenge og man trengte ikke å flytte. For å unngå flomskader var det viktig å bygge diker og kanaler. Bønder hadde lengre arbeidsdager enn jegere og sankere, men avlingene kunne bli så store at det ble overskudd på mat. De økte også av bedre redskaper, plog og sigd.
Mer mat gjorde at fler ble holdt i live og befolkningen økte. De fikk flere barn og ga arbeidskraft. Man måtte passe på dyrene og åkrene sine, gjerdet rundt. Det var starten på privat eiendomsrett og arveretten spilte også en viktig rolle.
Husdyr
Samtidig som åkerbruket startet begynte menneskene å temme dyr. De ble trolig lokket av plantene på åkrene i Midtøsten. Beinrester viser at sauer og geiter ble holdt som tamdyr for 10 000 år siden og griser fulgte etter. Hester fulgte et par tusen år senere i Ukraina, og andre dyr i andre land. Det førte til at trangen for jakt ble mindre.
Dyrene var nå mer enn bare mat. De kunne gi melk, ull, være trekkdyr, naturgjødsel og til jakt og vakt. Det var ikke alle dyr som kunne bli temmet. De som klarte seg i fangede forhold var flokkdyr som godtok nye ledere og som ikke angrep mennesker. Man kunne vandre med husdyrene sine til nye beiteområder og det raskt på grunn av ridedyrene. Nomadefolk og bofaste grupper kom ofte i strid med hverandre om land- og beiteområder.
Det var også negative sider ved jordbruk. Folk ble avhengige av kornplanter og i perioder med for mye regn, plantesykdommer, innovasjon av insekter eller tørre perioder kunne det føre til hungersnød. Med husdyr førte også sykdommer som influensa, forkjølelse, meslinger og kopper. De første menneskene i overgangen til jordbruk veide mindre, dårligere tenner og levde kortere.